Severdigheter

Fjælstadeika

Den fredede eika står på Nedre Fjælstad, sør for Ask og øst for riksveg 120. Den er godt synlig fra vegen. Eventyrdikteren Peder Chr. Asbjørnsen var i sin ungdom huslærer på Fjælstad omkring 1830. Flere av hans sagn, eventyr og folkelivsskildringer er hentet fra livet på garden og bygda omkring.
Fortellinger nedskrevet på Fjælstad:

•  En aftenstund i et propritærkjøkken
•  Berthe Tuppenhaugs fortellinger
•  Smeden forteller

Ulvedalshula

Ulvedalshula er ei steingrotte like øst ved vegbommen til Ulvedalen. Hulen ble brukt av hjemmestyrkene som lagerplass for våpen, ammunisjon og sprengstoff under krigen.

Grytfossen

Foss i Gjermåa ovenfor Lysdammen, navnet kommer av at det er en liten jettegryte.

"Streiff- renna"

En delvis tydelig grøft som går fra Grytfossen og nedover, retning Horka. Sveitseren Fridolin Streiff kjøpte i 1893 Grytfossen og halve Horkafossen og forberedte et kraftverk som det likevel ikke ble noe av. Renna skulle lede vannet unna mens han arbeidet i elveløpet.

Myrgruvefossen

Myrgruvefossen ligger sør for Årstadvangen, langs elva mellom Gjerdrumsgjermeningen og Buvannet omtrent midt i Romeriksåsen. Fossen ble utbygget tidlig på 1800-tallet av Hakedals verk, som trengte kraft til å pumpe ut vann fra Dalsgruben i Gjerdrum. Kraften fra vannhjulet i fossen ble overført mekanisk med et såkalt stangfelt nesten to kilometer mellom Myrgruvefossen og Dalsgruben.

"Konsta"

Rester etter en mekanisk kraftoverføring fra et stort vasshjul i Myrgruvefossen til Dalsgruva på Gruvbakken 2,5 km unna. Denne kraftoverføringen skulle drive pumpene ved gruvene. Denne "Konsta" var i drift i perioden 1811 - 1820, da gruvedriften ble nedlagt.

Gruvbakken

Den best kjente av gruvene i Gjerdrum Almenning ligger på Gruvbakken og kalles Dalsgruva. Rett vestover finner vi to store, vannfylte hull i bakken. Her har det foregått utvinning av jernmalm i perioder fra tidlig 1600- tallet til 1820. Gruvene ble åpnet etter at tyske og svenske skjerpere hadde påvist malmførende årer i fjellet. Tømmer og ved ble hogd og kjørt til gruva fra store områder, så ble det satt fyr på veden nede i gruvasjakta, varmen gjorde at fjellet sprakk opp og gruvearbeiderne kunne gå løs på fjellet med hammer og meisel.
Oppe i dagslyset ble gråstein (slagg) og malm skilt fra hverandre. Malmen ble kjørt til Hakadal Jernverk med hest og slede på vinterstid. Slagget ble dumpet i store hauger på stedet.

Fyrsetting og kullbrenning gikk hardt utover skogen. Kongen hadde på den tiden gitt Hakadal Jernverk tillatelse til å hogge i kongens skoger uten avgift. "Kongens skoger" var den gangen statsallmenningen. Rettighetene kongen ga Hakadalverket, førte til stadig konflikt med den urgamle retten bøndene i Gjerdrum hadde til å ta ut trevirke og annen utnytting av allmenningen. I løpet av første halvdel av 1800-tallet var skogen så uthogd at det ble innført totalforbud mot hogst.

Dalsgruva, går som de andre gruvene i Gjerdrum loddrett innover i fjellet, og er minst 120 meter dyp. Etter hvert som de arbeidet seg nedover i gruva, ble det stadig vanskeligere å holde sjakta fri for vann. Hestevandring ble bygget for å drive lensepumper, men det var vanskelig å få dette til å fungere godt. I 1798 bygde de derfor "Konsta".

Gruvebakken var et samfunn for seg. En del gruvearbeidere var fagfolk og kom fra andre landsdeler, og fra Sverige. I 1801 bodde det 6 familier og en del enslige på Gruvebakken - i alt 30 personer. I 1810 kjøpte jernverket gardene Trolsnes og en del av Dølienga som ligger nede i bygda, og flere av familiene flyttet da dit.

I 1814 ble Norge tildelt Sverige som krigsbytte etter Napoleonskrigene. Svenskene hadde langt rikere malmområder selv, eieren av Gruvebakken gikk konkurs og gruven ble nedlagt i 1820. Etter at gruvedriften ble nedlagt var det fortsatt noe setring i området gjennom hele 1800-tallet.

Steinkistedammen

Steinkistedammen ble restaurert av Gjerdrum jeger- og fiskerforening i 1997. Dammen ligger ved utløpet av Gjerigjermenningen.
Prekestolen
Prekestolen (410,6 moh) er det høyeste punktet i Gjerdrum og ligger sørvest i kommunen, tett opp mot grensa til Nittedal kommune. Dersom du ønsker å bestige Prekestolen, er det en distanse på ca 3 km å gå på delvis grusveg og sti. Det nøyaktige toppunktet har en varde, med GPS-koordinatene 32 V 608055 6658803.

Lysdammen

Lysdammen badeplass er en liten perle med flott beliggenhet i utkanten av Romeriksåsen. Et populært badested for voksne og barn hele sommeren. Det er opparbeidet grøntområde rundt deler av vannet og plassen er tilrettelagt for handicappede.

Setervanger

Det eksisterer fremdeles en del gamle setervanger i Gjerdrum. de aller fleste gårdene i Gjerdrum hadde seter i allmenninga. Denne seterdriften var knyttet til bruksretten på den enkelte gård, men det var ofte flere gårder som hadde felles seter. Seterdrifta opphørte på slutten av 1800- tallet, og den siste setra som var i drift, var Kogstadvangen.
Det er i alt 30 gamle setervanger, og de har navn etter hvilken gård som hadde seter der, selv om det finnes enkelte unntak. Busterudvangen er ett av unntakene, og denne setra skal visstnok Olstadgårdene ha benyttet. Enkelte gårder hadde to setrer, en seter nær bygda og en lenger opp i åsen.
Et annet trekk som er gjennomgående, er at gårdene vest i bygda ikke hadde seter i allmenninga. De hadde derimot egen skog som i de fleste tilfeller strakk seg fra gården og opp til allmenningsgrensa. Denne skogen var fra gammelt av inngjerdet, og ble brukt som beite til den enkelte gård. På denne måten fikk disse gårdene, etter lengre tids bruk, også eiendomsretten.
Disse gamle setervangene er fortsatt idylliske plasser i allmenninga, og er kulturminner som bør tas vare på for ettertiden.