test

Meld fra om terrengendringer

Hvis du observerer større endringer i terrenget, må dette meldes til kommunen snarest. Dette gjelder særlig observasjoner som oppsprekking og utglidninger.

Meld fra til kommunen

Dersom du observerer større endringer i terrenget, må dette meldes til kommunen snarest. Dette gjelder særlig observasjoner som oppsprekking og utlidninger.

  • Send melding til kommunen på e-post: postmottak@gjerdrum.kommune.no
  • Ved akutte hendelser med fare for liv og helse. ring politiet på 112

Hva er kvikkleire?

Store deler av Gjerdrum kommune ligger under «marin grense», det vil si høyeste havnivå etter siste istid. Gammel havbunn har avsettinger av leire, og her kan det være forekomster av kvikkleire.

Kvikkleire er ustabil masse som kan flyte og medføre ras dersom den kommer i bevegelse. Det er trygt å bygge på kvikkleire så lenge leira får ligge uberørt, og utbygging og gravearbeid følger myndigheters prosedyrer for utredning og sikring.

Det er påvist og kartlagt mye kvikkleire i Gjerdrum. Dette vises på faresonekartet til Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE), som er direktoratet som er ansvarlig for å holde oversikt over og sette retningslinjer for kvikkleireutsatte områder i Norge. 

Gjennom byggesaker, reguleringsplaner eller andre utredninger kan det bli oppdaget kvikkleire. Nye eller endrede faresoner for kvikkleire kan da oppdages.

Kvikkleirerapporter for Gjerdrum kommune

Faresonekart finnes på NVEs hjemmeside.

Forenklet soneutredning kvikkleire, sluttrapport NVE del 1.

Forenklet soneutredning kvikkleire, sluttrapport NVE del 2.

Kvikkleireskred

Kvikkleiren er i utgangspunktet fast og tåler stort trykk i vertikal retning, men dersom leiren blir utsatt for overbelastning kan strukturen klappe sammen og leirpartiklene vil flyte i frigjort vann. Resultatet blir et kvikkleireskred.

Det er to hovedårsaker til at kvikkleire blir overbelastet og kvikkleireskred utløses:

  1. Naturlige årsaker som erosjon i bekker og elver.
  2. Menneskelig aktivitet som utgravinger i bunn av skråninger, utfyllinger på toppen av skråninger og andre terrengbelastninger som kan forverre stabiliteten.

Å bo i et kvikkleireområde

Det bor over 100 000 mennesker i kartlagte kvikkleiresoner i Norge. Økning i antallet som bor på kvikkleire skyldes primært at nye områder kartlegges.

Det regnes ikke som farlig å bo på kvikkleire. Det er først når kvikkleiren overbelastes at den kan kollapse. Det er derfor veldig viktig å ikke overbelaste kvikkleire. Kvikkleireskred kan utløses av anleggsvirksomhet som grave- og fyllingsarbeider. Det stilles derfor strenge krav til de som bygger i kvikkleireområder. Kvikkleireskred kan også utløses av erosjon i elver og bekker.

Å bygge i et kvikkleireområde

Det er viktig å minne om at alle må være varsomme ved terrengendringer, oppfylling og graving. Det stilles krav til fagkyndig geoteknisk utredning og dokumentasjon av spørsmål om stabilitet og evt. nødvendige kompenserende tiltak før bygging, graving eller andre tiltak iverksettes.

For tiltak som er unntatt fra søknadsplikt, typisk mindre terrenginngrep eller små garasjer, er tiltakshaver ansvarlig for at kravene til sikkerhet er oppfylt. Selv om tiltakene i og for seg er små, kan de få store konsekvenser. Det er krav til sikkerhet mot naturpåkjenninger selv om tiltaket er unntatt søknadsplikt.

I kvikkleireområder vil for eksempel fylling på toppen av en skråning og utgraving i fyllingsfoten kunne forskyve massebalansen og medføre utglidning som kan få konsekvenser utover tiltaket i seg selv. NVEs rapport "sikkerhet mot kvikkleireskred" gir god informajson om ivaretakelse av områdestabilitet, også for tiltak som er unntatt søknadsplikt.

Publisert: 03.04.2025 08:05:51
Sist endret: 03.04.2025 12:28

Publisert: 03.04.2025 08:05:51
Sist endret: 03.04.2025 12:28

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

*Ikke del privat informasjon om deg selv eller andre