Unntatt søknadsplikt

Innhold

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

hva forsøkte du å finne?


Før du begynner

Før du kan begynne å bygge, endre eller rive uten å søke, må du forsikre deg om at det du skal gjøre oppfyller bestemmelsene for å være unntatt fra søknadsplikt.

Det du skal bygge må være i samsvar med gjeldende planbestemmelser for området.

De ulike plantypene du kan måtte forholde deg til er
  • kommuneplanens arealdel
  • kommunedelplan
  • bebyggelsesplan
  • reguleringsplan

Reguleringsplan kan igjen enten være en områdeplan eller en detaljplan. Med andre ord må det du skal gjøre ikke være i strid med planformål, grad av utnytting, byggegrenser, avstands- og høydebestemmelser, krav til utforming (tilpasning til omgivelsene) etc. Dersom det gjelder bevaringsverdige bygg eller områder må tiltaket avklares med kommunen.

Planbestemmelser for din eiendom kan du finne ut av ved å kontakte kommunen.

Du som bygger er ansvarlig for at arbeidene blir utført i samsvar med plan- og bygningslovgivningen. Det vil blant annet si arealplaner (kommuneplan og reguleringsplan), forbud mot bygging m.v. langs sjø og vassdrag i pbl § 1-8 og byggteknisk forskrift (TEK10). Du vil også ha ansvar for at det du skal gjøre ikke kommer i konflikt med annet regelverk, som for eksempel naturmangfoldloven og lov om kulturminner. For tiltak som er unntatt søknadsplikt må du selv innhente nødvendige uttalelser og samtykke fra andre myndigheter der det er nødvendig.

Enklere byggeregler

Du kan bygge mye uten å søke men du har imidlertid selv ansvar for å sjekke at det du skal bygge ikke kommer i strid med plan- og bygningsloven, gjeldende planer eller annet regelverk.

Direktoratet for byggkvalitet har laget en brukervennlig veileder som hjelper deg å finne ut om du slipper å søke om å få bygge, eller om du må sende en byggesøknad til kommunen din.

Må du søke? Prøv veiviseren: Bygg uten å søke

Hvor stort kan du bygge?

Hva kan du bygge eller rive uten å søke?

Nedenfor finner du en oversikt over hvilke tiltak som kan føres opp uten å søke, og informasjon om andre endringer som vil gjøre det enklere for den som ønsker å bygge.

Mer informasjon om hva du kan bygge uten å søke finner du i byggesaksforskriften § 4-1

Frittliggende bygning unntatt søknadsplikt

Frittliggende bygning på bebygd eiendom som ikke skal brukes til beboelse, og hvor verken samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) er over 50 m². For eksempel garasje, uthus, verksted, hobbybod, skrivestue, veksthus eller dukkestue.

  • Mønehøyde skal ikke være over 4,0 m og gesimshøyde ikke over 3,0 m.
  • Bygningen kan oppføres i én etasje og kan ikke underbygges med kjeller.
  • Tiltaket kan plasseres inntil 1,0 m fra nabogrense og annen bygning på eiendommen.
  • Bygningen må ikke plasseres over ledninger i grunnen.

Når en frittliggende bygning eller et tilbygg unntatt fra søknadsplikt er ferdigstilt, skal informasjon om tiltaket og plasseringen meldes til kommunen.

Gjerde og levegg unntatt søknadsplikt
  • Levegg (skjermvegg) med høyde inntil 1,8 m og lengde inntil 10,0 m med en avstand til nabogrense på 1,0 m eller mer.
  • Levegg (skjermvegg) med høyde inntil 1,8 m og lengde inntil 5,0 m kan plasseres inntil nabogrense.
  • Leveggen kan i begge tilfeller være frittstående eller forbundet med bygning.
  • Innhegning mot veg som ikke er tett med høyde inntil 1,5 m. Innhegningen må ikke hindre sikten i frisiktsoner mot veg.
  • Gjerde mot nabo er ikke søknadspliktig med mindre det følger av planbestemmelser for området.
Rivning som er unntatt søknadsplikt
  • Rivning av bygninger som du heller ikke trenger å søke for å kunne bygge.
  • Rivning av frittliggende bygninger opptil 100 m2.
  • Rivning av byggverk som ledd i utbygging (f.eks. vei- eller jernbaneutbygging). Se SAK10 § 4-3. Fritaket gjelder bare hvis rivningen går klart frem av reguleringsplan.

NB! Søknadsfritaket omfatter ikke eldre byggverk og byggverk som er registrert som kulturminner.

Tilbygg unntatt søknadsplikt

Mindre tilbygg som ikke inneholder rom til varig opphold eller beboelse, og hvor verken samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) er over 15 m². Avstand til nabogrense minst 4,0 m.

For eksempel balkong, veranda, åpent overbygget inngangsparti eller ved- og sykkelbod.

Når en frittliggende bygning eller et tilbygg unntatt fra søknadsplikt er ferdigstilt, skal informasjon om tiltaket og plasseringen meldes til kommunen.

Støttemur unntatt søknadsplikt

Mindre støttemur på inntil 1,0 m høyde og avstand fra nabogrense på minst 1,0 m eller støttemur på inntil 1,5 m høyde og avstand fra nabogrense på minst 4,0 m. Muren må ikke hindre sikten i frisiktsoner mot veg.

Mindre tiltak i eksisterende bygg
  • Ikke-bærende vegg innenfor en branncelle eller et lydområde.
  • Installering, endring og reparasjon av våtrom i eksisterende byggverk innenfor en bruksenhet eller branncelle.
  • Installering og endring av enkle installasjoner i eksisterende byggverk innenfor en bruksenhet eller branncelle.
  • Installering, endring og reparasjon av ildsted i eksisterende byggverk innenfor en bruksenhet eller branncelle.
  • Reparasjon av bygningstekniske installasjoner som for eksempel ventilasjonsanlegg, sanitæranlegg og heis, samt varme- og kjøleanlegg. Reparasjon er ikke lenger begrenset til de installasjonene som er innenfor én bruksenhet eller branncelle.
Terrasse, veranda og balkong
  • Platting, terrasse eller utegulv uten rekkverk med gjennomsnitt høyde over terrenget under 0,5 m i områder med arealformål byggeområde. Her gjelder ingen avstandsbestemmelser.
  • Balkong, veranda og lignende, eller åpent overbygget inngangsparti inntil 15 m2. Kan ikke inneholde rom for varig opphold og må ha avstand fra nabogrensen på minimum 4 meter.
  • Frittliggende terrassekonstruksjon.
Mindre fasadeendring unntatt søknadsplikt

Fasadeendring som ikke fører til at bygningens karakter endres, samt tilbakeføring av fasade til slik den opprinnelig var utført til tidligere sikkert/tydelig dokumentert utførelse jf. plan- og bygningsloven §20-5.


Begrepsforklaringer

  • Tiltak: Det du skal bygge/gjøre
  • Tiltakshaver: Den som bygger
  • Ansvarlig foretak: Bedrift/firma som planlegger (prosjekterer) og/eller utfører arbeidet
  • Kartutsnitt: Kart over eiendommen som kan skrives ut fra våre kartsider
  • Situasjonskart: Kart fra kommunen over eiendommen med eksisterende godkjent bebyggelse, byggegrenser, vann- og avløpsledninger m.m.
  • Situasjonsplan: Kart med det planlagte tiltaket tegnet inn
  • Opprettelse av eiendom: Skille ut tomt
  • Oppmålingsforretning: Grensepunktene blir merket, nye grenser registreres i eiendomsregisteret og nytt gårds- og bruksnummer tinglyses
  • Veirett: En veirett gir rett til å bruke en vei eller ferdes over en annens eiendom. Veiretten kan inneholde regler om hvordan veien kan brukes, og kan tinglyses på eiendommen veien går over
  • Hevd: Ved hevd kan man få rett til å bruke eiendom som er en annens. For eksempel kan man hevde veirett over en annens eiendom eller rett til båtplass. En kan også hevde eiendomsrett. Det er vilkår for hevd. Det første er bruk over lang tid. Bakgrunnen for bruken er ofte at man har hatt rett til det, for eksempel gjennom en muntlig avtale. Hevdsreglene vil da sikre at man kan fortsette å benytte sin rett, selv om avtalen bare var muntlig

Publisert: 10.10.2016 08:51:21
Sist endret: 15.11.2016 15:13