Jakt og friluft

Innhold

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

hva forsøkte du å finne?


Motorferdsel i utmark

Motorferdsel i utmark og vassdrag

Motorferdsel i utmark er i utgangspunktet forbudt. Etter søknad kan kommunen gi tillatelser til motorferdsel for bestemte formål. Politiet skal kontaktes i tilfelle lovovertredelser.

Snøscootere

Preparering av skiløyper for allmennheten og konkurranser – når det foretas av kommuner,
hjelpekorps eller idrettslag – er tillatt.

Barmarkskjøring

Transport av jaktutbytte fra storvilt er tillatt, det er også all nyttekjøring knyttet til skogsdrift.

Vann og vassdrag

Ferdsel med motorbåter er tillatt på innsjøer som er 2 kvadratkilometer eller større, på elvestrekninger, og på innsjøer mindre enn 2 kvadratkilometer dersom disse inngår som en del av et farbart vassdrag.

Kommunene kan ha egne lokale forskrifter for motorferdsel på vassdrag.

 

Motorferdsel i utmark - søknad

Ved spørsmål, ta kontakt med landbrukskontoret

Telefon: 66 10 80 00 (felles landbrukskontor med Ullensaker)

Postadresse: Postboks 10, 2024 Gjerdrum
Besøksdresse: Ullensaker rådhus, 2050 Jessheim

Viltpåkjørsel

Ved viltulykker og i hastesaker er det politiet som først skal varsles, og som deretter vil videreformidle oppdraget til rett person. Telefon til politiet er 02800. Du skal også varsle kommunen eller politiet hvis du kommer over hjortevilt som på annen måte er alvorlig sykt eller skadet.

Alle har i følge dyrevelferdslovens § 4 plikt til å hjelpe dyr:

Enhver som påtreffer et dyr som åpenbart er sykt, skadet eller hjelpeløst, skal så langt mulig hjelpe dyret. Dersom dyret er et dyr fra dyrehold eller storvilt, og det ikke er mulig å yte god nok hjelp, skal eieren eller politiet varsles umiddelbart. Dersom det er åpenbart at dyret ikke kan leve eller bli friskt, kan den som påtreffer dyret, avlive dette med det samme. Dyr fra dyrehold og storvilt skal ikke avlives i henhold til denne bestemmelsen dersom det lar seg gjøre å få tak i eieren, veterinær eller politiet innen rimelig tid.

 

Viltnemnda ivaretar kommunens ansvar i forhold til trafikkskadd hjortevilt (elg, hjort og rådyr). De kan også kontaktes om hjortevilt som påtreffes i naturen og viser tegn på å være sykt. Ta kontakt med leder av viltnemnda Mads Olav Hveem på tlf.: 63 99 11 46 eller 908 98 961. 

Ved påkjørsel av kjæledyr o.l. kontaktes veterinær eller Mattilsynet. Mattilsynet har vakttelefon, og kan treffes på tlf: 22 40 00 00.

 

 

Valdgodkjenning

Rett til å felle elg, hjort eller rådyr

For å få tillatelse til å felle elg, hjort eller rådyr må området jakten skal utføres i godkjennes av kommunen.

Retten til å jakte tilhører i utgangspunktet grunneier.

Valdet må oppfylle minimumsgrense for minsteareal og kravet til sammenhengende areal.

Hjorteviltforskriften

Veileder til hjorteviltforskriften

Søknadsfrist er 1. mai.

 

Vald - søknad om godkjenning/endring

Lov om hundehold

Hundeloven, båndtvang og lokal forskrift

Generell båndtvang er fra og med 1. april til og med 20. august.

Om båndtvang, hundelovens kapittel 2, § 6:

”I tiden fra og med 1. april til og med 20. august skal en hund bli holdt i bånd eller forsvarlig inngjerdet eller innestengt, slik at ikke den kan jage eller skade storfe, sau, geit, fjærfe, rein, hest eller vilt, herunder viltets egg, reir og bo.”

I tillegg har den enkelte kommune lokal forskrift for hundehold som blant annet kan innebære utvidet båndtvangstid. Der gis det også bestemmelser for hund på offentlige områder i kommunen.

Hundeloven

Lokal forskrift om hundehold i Gjerdrum

I Gjerdrum er det båndtvang i perioden fra og med 1. april til og med 1. oktober, og båndtvangen gjelder i hele kommunen.

Unntak fra dette framgår av den kommunale forskriften. Forøvrig gjelder Hundelovens retningslinjer for alminnelig sikring av hund.

Viltnemnda kan innføre ekstraordinær båndtvang dersom det er forhold som tilsier dette (for eksempel under ekstraordinært snørike vintre der viltet trekker nærmere bebyggelse, eller andre forhold som gjør båndtvang nødvendig av hensyn til viltet). Hvis ekstraordinær båndtvang blir innført kunngjøres dette i lokalaviser og på kommunens hjemmeside.

Gjerdrum kommunes lokale forskrift om hundehold

Bruk av friluftsområder

Gjerdrum kommune sine friluftsområder er til fri benyttelse for allmenheten. Ved arrangementer på disse områdene skal Gjerdrum kommune søkes.

Allemannsretten 

Allemannsretten gir deg rett til å bruke utmarka, uavhengig av hvem som er grunneier. Du gjør bruk av allemannsretten når du går tur til fots, eller på ski, når du sykler, eller rir på privat vei og sti, når du telter og bader i utmark og kjører båt på sjøen, eller ror og padler på vann og elv. Det er også en del av allmannseretten når du plukker bær, sopp og blomster.

Lenker:

Camping

Vi har ingen campingplasser i Gjerdrum, men du har anledning til å telte i utmark. Dette kan du gjøre uten grunneiers samtykke. Teltet kan stå i maksimalt to døgn, men dersom du har grunneiers tillatelse, kan du bli lenger. Tidsbegrensningen på to døgn gjelder ikke i områder fjernt fra bebyggelse, forutsatt at oppholdet ikke fører til nevneverdig skade eller ulempe.

Søppel og engangsgriller skal alltid tas med hjem eller legges i nærmeste søppelcontainer. Sett ikke engangsgrill direkte på bart fjell eller gress, vær varsom med grilling i tørre perioder.

HC-vennlig brygge/badeplass

Lysdammen badeplass er en liten perle med flott beliggenhet i utkanten av Romeriksåsen. Et populært badested for voksne og barn hele sommeren. Det er opparbeidet grøntområde rundt deler av vannet og plassen er tilrettelagt for handicappede.

Bålbrenning

Fra 15. april til 15. september er det generelt bålforbud i Norge. I denne perioden er det, på grunn av fare for skog-, gress- og lyngbranner, ikke tillatt å tenne bål i skogmark uten tillatelse fra den lokale brannsjefen.

Det er imidlertid fastsatt noen unntak (i forskrift fra Gjerdrum kommunestyre av 2004) fra dette generelle forbudet, når brenning ikke er til sjenanse for folk som bor eller ferdes i området:

  • Turbål - det kan gjøres opp bål i skogsområder i den perioden av året hvor dette er tillatt (all brenning i perioden 15. april – 15. september i eller i nærheten av skogsmark tillates ikke)
  • St. Hansbål - krever brannvesenets tillatelse
  • Åpen brenning på grillinnretninger, utepeiser og lignende
  • Bråtebrenning og brenning av små mengder tørt hageavfall utenfor tettbebygd strøk (varslingsplikt til brannvesenet ved bråtebrenning)
  • Åpen brenning av halmstubber ute på jordet. Oppsamlet halmavfall vil anses som produksjonsavfall og skal leveres til godkjent anlegg. Varslingsplikt til brannvesenet hvis halmbrenningen skjer i eller i nærheten av skogsmark.

Konkrete tilfeller kan allikevel bli stanset ut fra en brannteknisk eller sikkerhetsmessig årsak, og det kan lages et overordnet forbud i perioder med ekstra stor skogbrannfare.

Bompenger

Bompenger blir krevd inn for å finansiere utbygging og drifting av veger, bruer og tunneler.

I Gjerdrum har vi ingen veier som er direkte bompengebelagt, men indirekte betaler du for bruk av skogsbilveger i allmenningen ved å betale for parkering ovenfor Lysdammen. Dette betaler du ved bommen i Sagveien, eller via linken til Allmenningsdrift Romerike nedenfor.

Allmenningsdrift Romerike

Jakt og fangst

Gjerdrum fjellstyre kan kontaktes om småviltjakt i Gjerdrum statsalmenning.

Gjerdrum fjellstyre selger dags- og 1-ukes kort via Inatur.

Storfugl, røy og tiur er fredet. Jaktbare arter følger Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2007 til og med 31. mars 2012.
Ellers gjelder generelle regler gjengitt i Lov om viltet og tilhørende forskrifter for utøvelse av jakt og fangst. Det er ikke lov å benytte rifle til skogsfugljakt, dette av sikkerhetsmessige grunner.

Jakttidsplakat 2017-2022

Jegerprøve

Dersom du ønsker å jakte, må du først ta jegerprøven. Dette fordi jakt og fangst krever kunnskap om hva du kan jakte, skytevåpen og fangstredskap, human jakt og regelverk.

Fra det kalenderåret du fyller 14 år og fram til fylte 16 år, kan du delta i opplæringsjakt med våpen på småvilt, samt fangst av villmink, mår, rype, kråkefugl og måke uten å ha avlagt jegerprøven.

Fra det kalenderåret du fyller 16 år og frem til fylte 18 år, kan du delta i opplæringsjakt på storvilt. Dette krever at du har bestått jegerprøven og skyteprøven for storviltjegere.

Du kan avlegge eksamen fra det kalenderåret du fyller 14 år.

Opplæringsjakt for deg under 18 år

Er du under 18 år, må du ha samtykke fra foreldre/foresatte for å drive opplæringsjakt.

Jakten må foregå under forsvarlig tilsyn av en person som har fylt 20 år. Tilsynspersonen må ha drevet med jakt, betalt jegeravgift i minst tre år og ha mulighet til å kontrollere og instruere deg når du er under opplæring. Tilsynspersonen må også ha tillatelse fra grunneier.

Norges jeger- og fiskerforening

Norges jeger- og fiskerforening

Gjerdrum jeger- og fiskerforening

Gebyr

Du må betale et eksamensgebyr når du går opp til jegerprøveeksamen. Gebyret gjelder for ett eksamensforsøk.

Aktuelle lover
Jegerprøveeksamen

Jegerprøveeksamen er en nettbasert prøve som kommunen har ansvaret for å gjennomføre.

Jegerprøveeksamen

Vanligvis ordner kursarrangøren med oppmelding til eksamen for alle som har gjennomført kurset. Hvis ikke må du kontakte kommunen for melde deg opp til eksamen. Kommunen krever da dokumentasjon på gjennomført kurs, utfylt av kursarrangør.

Klage

Du har ingen klagemulighet, men du har anledning til å ta eksamen på nytt dersom du ikke består. Du må betale nytt gebyr for å avlegge eksamen på nytt.

Fritidsfiske

Fiskemulighetene i Gjerdrum har blitt gode etter lang tids fiskekultivering og kalking. Her er det flere innsjøer med fint ørretfiske, og mulighetene for å ta med familien til mer "barnevennlige" vann er gode. Det er gode ørretbestander i de fleste innsjøene på Romeriksåsen. Abbor er også vanlig i mange av innsjøene.

Det er ingen kvotebegrensninger på fiske i Romeriksåsen, men i Gjerdrum har du kun anledning til å fiske med stang fra land. På vinterstid er isfiske tillatt. Du må ha fiskekort for å fiske lovlig, det er personlig og kan kjøpes her:

Inatur.no

Alternativt finner du en selvbetjeningskasse ved innkjøringen til Gjerdrum allmenning.

Fremmede arter

Fremmede arter er arter som opptrer utenfor sitt tidligere eller nåværende naturlige utbredelsesområde og spredningspotensial

Med spredningspotensial menes i denne sammenheng området som arten aktivt eller passivt kan spres til uten hjelp av mennesker. Definisjonen er en modifisert versjon av IUCNs (2000) definisjon. Populært kalles uønskede planter i naturen for "hagerømlinger".

Definisjonen omfatter bl.a. arter som ble bevisst satt ut; som er rømt eller forvilla fra oppdrett, landbruk, hagebruk m.m.; som er kommet som «blindpassasjer» med transport av mennesker, dyr, planter eller varer; eller som har spredt seg til Norge fra naboland der de i sin tur er fremmede. Definisjonen omfatter ikke arter som har kommet til Norge fordi deres utbredelsesområde holder på å utvide seg (f.eks. pga. global oppvarming). Arter som er stedegne i noen deler av landet og har blitt forflytta av mennesker til andre deler av landet, regnes ifølge denne definisjonen heller ikke som fremmede.

Merk deg spesielt disse artene av planter
  • Kjempespringfrø - spres lett langs vassdrag, fortrenger andre planter og bidrar til erosjon. denne bør fjernes helt fra alle hager. Lukes når de er unge eller kuttes før frøsetting.
  • Parkslirekne/ Kjempslirekne - formerer seg ved rotskudd og stengelbiter og fortrenger andre planter. Røttene kan vokse 3 meter nedover og 10 meter bortover. Denne bør fjernes helt fra hager. Bekjempes med sprøyting (men ikke enkel å bekjempe.)
  • Kjempebjørnekjeks/ Tromsøpalme- fortrenger andre planter og har giftig plantesaft. Hver plante kan produsere 50. 000 frø.
  • Hagelupin - fortrenger andre planter og forbedrer jordsmonnet. Frøene kan overleve 50 år i jorden.

Vær også oppmerksom på disse:

Hageavtfallsmottak

For å hindre hageplanter i å spre seg i naturen er det viktig å levere hageavfallet til hageavfallsmottak i kommunen, som er ROAF.

Husk at det er forbudt å dumpe hageavfall i naturen!

Risikovurdering av fremmede arter

I Norge blir fremmede arter fra 2012 risikovurdert i forhold til sin påvirkning av norsk natur. Basert på artenes invasjonspotensial og økologiske effekt blir de klassifisert i de fem kategoriene «svært høy risiko» (106), «høy risiko» (110), «potensielt høy risiko» (198), «lav risiko» (393) eller «ingen kjent risiko» (363). Tall i parentes angir antall arter i den respektive risikokategorien ifølge Fremmede arter i Norge (Gederaas mfl. 2012). Arter med svært høy eller høy risiko utgjør norsk svarteliste.

Aktuelle linker

For mer informasjon om fremmede arter, bekjempelse og regelverk i forhold til dette i Norge, se lenker:

Brosjyre- Hagerømlinger (utgitt av fylkesmannen)
Handlingsplan mot fremmede arter i Oslo og Akershus (fylkesmannen)
FAGUS-hvordan fjerne planter 
Artsdatabanken
Fakta om fremmede arter i Norge
"Svarteliste" 2012 (siste utgave, PDF, 6 MB )
Fremmede skadelige arter (miljøstatus.no)
Naturmangfoldsloven

Brunskogsnegl

Brunskogsnegl er en fremmed og uønsket art i Norge. Brunskogsneglen ble innført som fremmed dyreart til Norge rundt 1988, og har spredd seg i de sørlige delene av Norge. Den regnes for et skadedyr på flere planter og er en stor plage for mange hageeiere. Brunskogsneglen står på listen "Fremmede arter i Norge- med norsk svarteliste 2012" utgitt av Artsdatabanken.

Om brunskogsnegl

Brunskogsneglen finnes på fuktige steder med skygge. Den er aktiv om natten når luftfuktigheten er høyere. Om dagen hviler den ofte under steiner eller i tett vegetasjon. Selv om den som andre snegler trives best om natten, kan den også sees om dagen i fuktig vær. Brunskogsneglen foretrekker åpne landskap. Overvintringen skjer ofte i komposthauger, steinhauger eller jordhuler. Medvirkende til den raske spredningen av Brunskogsnegl, er det faktum at hvert individ kan produsere ca. 400 avkom på en sommer.

Snegler kan normalt betraktes som nytteorganismer, idet de er viktige for nedbrytningen og omsetningen av dødt organisk materiale. Utenfor sitt naturlige utbredelsesområde forårsaker brunskogsneglen derimot problemer for hageeiere, i landbruket og i naturen.

Generelt i Norge har brunskogsneglen spredt seg og blitt mer vanlig i dyrkede områder. Det er rapportert om skader på arealer der det dyrkes grønnsaker, jordbær og gress, og man har i en del tilfeller funnet det nødvendig å bekjempe brunskogsneglen. Det er registrert skade på grasproduksjon ved at snegler kommer i gras til husdyr.

Arten er videre en potensiell trussel for det biologiske mangfoldet ved at den blant annet fortrenger den hjemmehørende sneglen svartskogsnegl. Det har vært observert hybridisering mellom svartskogsnegl og brunskogsnegl. Dette fører til en genetisk forurensning som kan skape en art som tåler klimaet bedre samtidig som den oppfører seg som en brunskogsnegl.

Hvordan bekjempe brunskogsnegl

Det finnes ikke en vidunderkur for å bli kvitt brunskogsnegl. Man må enten belage seg på en stor innsats eller bruke en del penger for å få jobben gjort. Det er særlig krevende å bli helt kvitt sneglen, så målet bør være å redusere antallet til et akseptabelt nivå og å hindre videre spredning.

Det er mange kreative metoder og ulik grad av innsats og ressursbruk. Det er viktig at alle bidrar med det de har mulighet til og at metodene som benyttes er miljøvennlige og etisk forsvarlige.

Forebygging

Brunskogsnegler sprer seg via planter og jord. Dersom en ikke har brunskogsnegler i hagen enda, bør man være særlig påpasselig ved kjøp av nye planter. Pottene og eventuelle plantebrett må sjekkes for blindpassasjerer. Nyinnkjøpte planter bør helst settes i karantene. De kan f.eks. plasseres i et vannbad en ukes tid hvor man da går over plantene og pottene ofte, særlig om kvelden og tidlig morgen. Dersom man finner snegler bør alle plantene returneres.

Tilpass hagen

Fuktighet på bakken er svært viktig for at sneglene skal trives. Alt som kan gjøres for at det tørker opp etter nattedogg og regnvær er derfor en stor fordel. Dette kan gjøres ved å holde all vegetasjon kortklipt, og klipp vekk nederst på busker og hekker. Bortsett fra en kortklipt plen, sørg for at det er et luftig sjikt i vegetasjonen de nederste 20 centimeterne opp fra bakken. Dette er et tiltak som for mange vil kreve stor innsats.

Sneglene trenger å gjemme seg bort om dagen (for å unngå tørke) og om vinteren (for å unngå kulde). Steinmurer med mange glipper mellom steinene og store, åpne komposter er eksempler på slike steder. Gjør en jobb av å fjerne slike ting. Komposten bør aller helst være lukket, men en binge laget av tre som står på et grusbelagt område fungerer også godt. Dette er også et tiltak som for noen vil kreve en stor innsats.

Sneglene har preferanser i hvilke planter de vil spise på. Man bør derfor velge planter som sneglene ikke er så glade i. Brunskogsneglen foretrekker saftige planter (påske- og pinseliljer, tulipaner, narsiss¬er, stemorsblomst), planter med store blomster (georginer), noen krydderurter, salat, grønnsaker, bær og frukt. Ellers elsker den løvetann og mange ville planter. Eksempler på planter som ikke er så populære hos sneglene er roser og rododendron.

Snegler kan til en viss grad fysisk hindres i å komme til plantene man vil beskytte. Man kan sette opp en barriere på en kant av hagen der det kommer mye snegler, f.eks. fra et fuktig område eller en nabo som ikke bekjemper sneglene. Dersom man har planter i pallekarmer eller krukker kan man lage en barriere på kanten med f.eks. hønsenetting eller en kant som er formet som et 1-tall. Dette vil være vanskelig for en snegl å forsere. Det selges forskjellige typer av gjerder i plantesentrene. Det er imidlertid svært viktig å sørge for jevnlig vedlikehold av en barriere for å få fullgod effekt. Hvis den settes opp men ikke etterses kan det fort bli steder der sneglene kommer seg rundt barrieren. Dette rådet krever både innsats og penger, men kan være effektivt hvis det stadig kommer nye snegler inn i hagen.  

Man kan dekke bakken med underlag som sneglen ikke trives på. Det er mange forskjellig materialer som er prøvd ut, f.eks. hønsegjødsel, tang, alginat, kaffegrut, kakaoflis, kalk, bark og ull. Felles for de fleste er at de har en viss effekt en kort tid, men etter noen dager med regn har de liten eller ingen effekt lenger. Det er derfor ikke så effektivt å bruke disse materialene, men om man kanskje ønsker å bruke disse av andre årsaker, så vil en få en tilleggseffekt på sneglene i en kort periode.

Av midlene nevnt over skiller kanskje bark seg ut. Dersom en dekker med bark vil sneglene ikke finne noe av interesse der, og stort sett holde seg unna. En må bare passe på at det ikke blir glipper under den duken en legger barken oppå, for det kan bli et godt gjemmested.

Naturlige fiender

Ta vare på brunskogsneglens naturlige fiender. Hagedammer tiltrekker frosk, padder og fugler. Hekker og bed med blomster¬rike planter tiltrekker løpebiller og andre naturlige fiender. Treplanker eller takstein kan legges under hekken som skjul for løpebiller. Sneglene kan også skjule seg her og kan dermed lett plukkes sammen med eggene. Boakjølsneglen er ofte nevnt som en aggressiv fiende overfor andre snegler, og kan hjelpe til med å spise egg og små brunskogsnegler, men boakjølsneglen er også en fremmed art og kan gjøre skade på hageplanter. I enkelte hager kan det derfor være hensiktsmessig å bekjempe denne sneglen avhengig av hvilket nivå av skade den gjør.

Brunskogsnegler sprer seg via planter og jord. Dersom en ikke har brunskogsnegler i hagen enda, bør man være særlig påpasselig ved kjøp av nye planter. Pottene og eventuelle plantebrett må sjekkes for blindpassasjerer. Nyinnkjøpte planter bør helst settes i karantene. De kan f.eks. plasseres i et vannbad en ukes tid hvor man da går over plantene og pottene ofte, særlig om kvelden og tidlig morgen. Dersom man finner snegler bør alle plantene returneres.

Tilpass hagen:

Fuktighet på bakken er svært viktig for at sneglene skal trives. Alt som kan gjøres for at det tørker opp etter nattedogg og regnvær er derfor en stor fordel. Dette kan gjøres ved å holde all vegetasjon kortklipt, og klipp vekk nederst på busker og hekker. Bortsett fra en kortklipt plen, sørg for at det er et luftig sjikt i vegetasjonen de nederste 20 centimeterne opp fra bakken. Dette er et tiltak som for mange vil kreve stor innsats.

Sneglene trenger å gjemme seg bort om dagen (for å unngå tørke) og om vinteren (for å unngå kulde). Steinmurer med mange glipper mellom steinene og store, åpne komposter er eksempler på slike steder. Gjør en jobb av å fjerne slike ting. Komposten bør aller helst være lukket, men en binge laget av tre som står på et grusbelagt område fungerer også godt. Dette er også et tiltak som for noen vil kreve en stor innsats.

Sneglene har preferanser i hvilke planter de vil spise på. Man bør derfor velge planter som sneglene ikke er så glade i. Brunskogsneglen foretrekker saftige planter (påske- og pinseliljer, tulipaner, narsiss¬er, stemorsblomst), planter med store blomster (georginer), noen krydderurter, salat, grønnsaker, bær og frukt. Ellers elsker den løvetann og mange ville planter. Eksempler på planter som ikke er så populære hos sneglene er roser og rododendron.

Snegler kan til en viss grad fysisk hindres i å komme til plantene man vil beskytte. Man kan sette opp en barriere på en kant av hagen der det kommer mye snegler, f.eks. fra et fuktig område eller en nabo som ikke bekjemper sneglene. Dersom man har planter i pallekarmer eller krukker kan man lage en barriere på kanten med f.eks. hønsenetting eller en kant som er formet som et 1-tall. Dette vil være vanskelig for en snegl å forsere. Det selges forskjellige typer av gjerder i plantesentrene. Det er imidlertid svært viktig å sørge for jevnlig vedlikehold av en barriere for å få fullgod effekt. Hvis den settes opp men ikke etterses kan det fort bli steder der sneglene kommer seg rundt barrieren. Dette rådet krever både innsats og penger, men kan være effektivt hvis det stadig kommer nye snegler inn i hagen.  

Man kan dekke bakken med underlag som sneglen ikke trives på. Det er mange forskjellig materialer som er prøvd ut, f.eks. hønsegjødsel, tang, alginat, kaffegrut, kakaoflis, kalk, bark og ull. Felles for de fleste er at de har en viss effekt en kort tid, men etter noen dager med regn har de liten eller ingen effekt lenger. Det er derfor ikke så effektivt å bruke disse materialene, men om man kanskje ønsker å bruke disse av andre årsaker, så vil en få en tilleggseffekt på sneglene i en kort periode.

Av midlene nevnt over skiller kanskje bark seg ut. Dersom en dekker med bark vil sneglene ikke finne noe av interesse der, og stort sett holde seg unna. En må bare passe på at det ikke blir glipper under den duken en legger barken oppå, for det kan bli et godt gjemmested.

Naturlige fiender:

Ta vare på brunskogsneglens naturlige fiender. Hagedammer tiltrekker frosk, padder og fugler. Hekker og bed med blomster¬rike planter tiltrekker løpebiller og andre naturlige fiender. Treplanker eller takstein kan legges under hekken som skjul for løpebiller. Sneglene kan også skjule seg her og kan dermed lett plukkes sammen med eggene. Boakjølsneglen er ofte nevnt som en aggressiv fiende overfor andre snegler, og kan hjelpe til med å spise egg og små brunskogsnegler, men boakjølsneglen er også en fremmed art og kan gjøre skade på hageplanter. I enkelte hager kan det derfor være hensiktsmessig å bekjempe denne sneglen avhengig av hvilket nivå av skade den gjør.

Mekanisk bekjempelse

Snegleplukking er effektivt, men startes ofte for sent. Man bør begynne allerede om våren. Det er lurt å gå ut om kvelden eller morgenen. Da er sneglene mest aktive på grunn av at bakken er mer fuktig. Sneglene plukkes og avlives.

Det kan være praktisk å bruke en pølseklype eller engangshansker under plukkingen. Man kan kaste dem eller grave dem ned, men det kan være lurt å legge dem ut på en kontrollert plass som åte for andre brunskogsnegler.  Brunskogsnegler blir tiltrukket av døde artsfrender og spiser på dem. Slike steder kan være fine sjekkpunkter for plukking og klipping senere.

Sneglene bør avlives på en mest mulig skånsom måte. Man bør bruke en metode som er rask og som ikke virker negativt inn på den øvrige naturen. Følgende metoder for å avlive kan dermed brukes: 1) Klippe sneglen i to med en saks, spade eller annet redskap, 2) Ha dem i en beholder og helle kokende vann over, 3) Putte dem i en plastboks og legge den i fryseboksen ved minus 20 grader i ett døgn.

Kommunen tar sterk avstand fra avlivningsmetoder som bruk av salt, eddik og ammoniakk. Det er også viktig å plukke riktige snegler. Snegler er i utgangspunktet nytteorganismer, idet de er viktige for nedbrytningen og omsetningen av dødt organisk materiale, fra så vel dyr som planter.

Dersom det ikke er åpenbart hvor sneglene holder til, kan man lokke dem frem til feller for å deretter plukke og avlive dem. Sneglene har god luktesans og tiltrekkes av mange forskjellige luktstoffer som kan brukes som åte. Øl, oppklippede døde snegler og hunde¬mat er noen eksempler som kan brukes i feller for å tiltrekke flere snegler for avliving. Fellene bør sjekkes en dag eller to etter de er satt ut. Feller er mest effektivt tidlig i vekstsesongen, kanskje fordi tilgangen på plantemateriale er noe mindre enn senere i sesongen. De er også mest effektive for store snegler, fordi de er mest på farten. Det finnes mange typer feller på markedet, og man kan også lage det selv.

Dersom man kan finne eggene til brunskogsneglen er det veldig effektivt å avlive eggene. Brunskogsnegl legger egg i august-september. Eggene legges i hulrom i jorden, under blader, steiner, planker og råtne plantedeler, som for eksempel i kompostbinger. De er små hvite kuler med en størrelse på 3-4 mm. Avhengig av forholdene klekkes eggene etter to til fire uker. Legg gjerne ut noen små matter, keramiske fliser eller liknende som sneglene kan legge eggene under. Eggene kan drepes i kokende vann.

Biologisk bekjempelse

Biologisk bekjempelse er bekjempelse av skadegjørere uten bruk av giftige kjemikalier, men med bruk av levende organismer som er naturlige fiender av skadegjørerne.

Nemaslug® er et biologisk preparat som består av nematoder (rundormer) som går inn i sneglene og dreper dem med en medbrakt bakterie. Siden brunskogsneglene er kannibaler vil de døde sneglene tiltrekke seg andre snegler og disse vil da også bli smittet med nematoder. Middelet skal være tilgjengelig for privathager og fås kjøpt på plantesentra.

Nemaslug® skal ha effekt på nettkjølsnegl og små brunskogsnegl. Det er tenkelig at preparatet kan ha effekt på andre snegler også. Dersom det blir kjent av Nemaslug® har en negativ økologisk effekt vil kommunen vurdere å ta avstand fra å bruke dette.

Nemaslug® kan løses opp i vann og vannes ut der det forekommer snegler. Denne metoden forutsetter at man treffer på sneglene og at det ikke er for tørt eller kaldt. Det er derfor utviklet mer effektive metoder som utnytter sneglenes adferd. Siden Nemaslug® er mest effektiv på små snegler er det best å bruke preparatet vår og høst, når brunskogsneglene er små.

Kannibalmetoden

Sivilagronom Torstein Mo har utviklet en metode som benytter seg av nematodene og sneglenes kannibal-adferd. Det er mange positive erfaringer med bruk av kannibalmetoden hos hageeiere, men i kontrollerte forsøk hos Nibio(tidligere Bioforsk) er det så langt ikke klare effekter fra middelet på de store sneglene.  Av de små sneglene har de sett at 80 % av disse dør. Det er derfor anbefalt å bruke Nemaslug® når sneglene er små. Det vil si på våren og etter eggklekking på høsten.

Kannibalmetoden utføres slik:

  • Bland Nemaslug® med vann, ca. 1 ts til 1 liter vann på 20 °C
  • La denne blandingen stå i skyggen i ca. 1 time før den skal brukes. Rør litt i blandingen innimellom.
  • Samle mengder med snegler og klipp disse i to.
  • Hell Nemaslugblandingen over sneglene. Rør rundt med en pinne eller lignende. La sneglene være i blandingen i 5 minutter for at nematodene skal trenge inn i sneglene.
  • Legg ut de klipte sneglene med Nemaslug® på skyggefulle og fuktige steder. Man trenger ikke legge ut så mange på hvert sted.
  • Andre snegler kommer og spiser av åtet og blir smittet. Etter noen dager svekkes sneglen, den beveger seg langsommere og dør.
  • Nematodene og bakteriene har formert seg inne i sneglen og er klare for at nye brunskogsnegler skal komme.
Lecakule- og vørterølmetoden

Dersom man ikke vil plukke og klippe snegler kan man lage en felle med Nemaslug® blandet i vørterøl. Prinsippet er at sneglene skal drikke, få i seg Nemaslug® og gå ut igjen. Dette er derfor en drikkestasjon og ikke en felle for å fange sneglene.

Metoden gjennomføres slik:

  • Bruk en tom isboks, juicekartong eller lignende.
  • Boksen må være mørk da nematodene ikke tåler lys. Den kan eventuelt males.
  • Lag noen hull ca. 5 cm oppe i boksen så sneglene kommer inn og ut igjen. Hullene bør ikke være større enn ca. 15 mm.
  • Legg i ca. 2 cm med leca-kuler (så sneglene ikke skal drukne).
  • Bland ¼ ts Nemaslug® per flaske lunken vørterøl (0,33l). Eventuelt kan litt av vørterølet byttes ut med vann (Max 50 % vann). Erfaringsmessig har ufortynnet vørterøl best lokkeeffekt. 
  • Det er viktig at det er alkoholfritt øl som brukes. Ifølge de som har testet det ut foretrekker sneglene Ringnes vørterøl.
  • Hell blandingen over lecakulene, slik at det dekker.
  • Sett på lokk for å hindre lys og fordamping. Legg på stein.
  • Sett boksen et sted man forventer at det er snegler.
  • Inspiser og fyll etter med blandingen etter behov.
  • Rør rundt i boksen med pinne e.l. for å få fram øl-lukten. Slik får man også tilført oksygen til nematodene og rørt dem opp hvis de har falt til bunnen.
Kjemisk bekjempelse

De fleste kjemiske midlene mot snegler som er tilgjengelig går ut på å tiltrekke seg snegler som så spiser middelet og blir forgiftet. Det er ulovlig å importere kjemiske plantevernmidler til Norge som ikke er godkjent av Mattilsynet. De som er tilgjengelig for hobbydyrkere er blant annet CurEra Snegl, Ferramol, Killer Snegledreper´n, SmartBayt og Snegledreper.

Alle midlene inneholder det aktive stoffet jernfosfat. Når sneglene spiser jernfosfat mister de matlysten, gjemmer seg bort og dør. Dette stoffet er skadelig for andre sneglearter også, men skal ikke være skadelig for andre dyr enn snegler ved riktig bruk.

Et annet kjemisk middel som virker på brunskogsnegl er Sluxx. Dette er et stoff som kun er tilgjengelig for yrkesdyrkere med sprøytesertifikat og består også av jernfosfat, men i en sterkere dose. Den skal være ganske effektiv på brunskogsnegl, men tar livet av andre snegler også. Sluxx er for øvrig plassert i laveste faregrad både miljø- og helsemessig og det er godkjent til økologisk dyrkning av Mattilsynet.

Det kan være praktisk å bruke en pølseklype eller engangshansker under plukkingen. Man kan kaste dem eller grave dem ned, men det kan være lurt å legge dem ut på en kontrollert plass som åte for andre brunskogsnegler.  Brunskogsnegler blir tiltrukket av døde artsfrender og spiser på dem. Slike steder kan være fine sjekkpunkter for plukking og klipping senere.

Sneglene bør avlives på en mest mulig skånsom måte. Man bør bruke en metode som er rask og som ikke virker negativt inn på den øvrige naturen. Følgende metoder for å avlive kan dermed brukes: 1) Klippe sneglen i to med en saks, spade eller annet redskap, 2) Ha dem i en beholder og helle kokende vann over, 3) Putte dem i en plastboks og legge den i fryseboksen ved minus 20 grader i ett døgn.

Kommunen tar sterk avstand fra avlivningsmetoder som bruk av salt, eddik og ammoniakk. Det er også viktig å plukke riktige snegler. Snegler er i utgangspunktet nytteorganismer, idet de er viktige for nedbrytningen og omsetningen av dødt organisk materiale, fra så vel dyr som planter.

Dersom det ikke er åpenbart hvor sneglene holder til, kan man lokke dem frem til feller for å deretter plukke og avlive dem. Sneglene har god luktesans og tiltrekkes av mange forskjellige luktstoffer som kan brukes som åte. Øl, oppklippede døde snegler og hunde¬mat er noen eksempler som kan brukes i feller for å tiltrekke flere snegler for avliving. Fellene bør sjekkes en dag eller to etter de er satt ut. Feller er mest effektivt tidlig i vekstsesongen, kanskje fordi tilgangen på plantemateriale er noe mindre enn senere i sesongen. De er også mest effektive for store snegler, fordi de er mest på farten. Det finnes mange typer feller på markedet, og man kan også lage det selv.

Snegleplukking er effektivt, men startes ofte for sent. Man bør begynne allerede om våren. Det er lurt å gå ut om kvelden eller morgenen. Da er sneglene mest aktive på grunn av at bakken er mer fuktig. Sneglene plukkes og avlives.

Vasspest

Vasspest (Elodea canadensis) og smal vasspest (Elodea nuttallii) er planter som vokser under vann og hvor skuddene kan bli flere meter lange. Begge artene er fremmede skadelige arter som kan ha negativ påvirkning på det opprinnelige biologiske mangfoldet i vannet. Plantene kan også virke negativt inn på friluftslivsaktiviteter som bading, fiske og bruk av båt. Når artene først har etablert seg er de nesten umulig å bli kvitt, og det er derfor viktig å unngå videre spredning.

Kraftig spredning

Vasspest har potensiale til så kraftig spredning og vekst at den blir sett på som en problemplante. Vasspest er i stadig spredning på Sør-Østlandet og i Rogaland. Smal vasspest har ennå en begrenset utbredelse i Norge.

Både vasspest og smal vasspest er undervannsplanter som hører naturlig hjemme i Nord-Amerika. Vasspest ble første gang registrert i Norge i 1925, da den ble registrert i Østensjøvatnet i Oslo. Det er usikkert hvordan arten kom til Norge, selv om det temmelig sikkert var ved hjelp av mennesker. I Europa ble vasspest trolig bevisst innført og spredt som hage- og akvarieplante.

Påvirker resten av livet i vannet

Mange organismer som fisk, fugl, insekter og krepsdyr er knyttet til vannplanter, enten som skjulområder eller som næring. Når de opprinnelige plantene forsvinner og erstattes av vasspest, kan dette virke negativt inn på de andre artene.

Spredningen av vasspest har allerede skadet arter som er oppført i den norske og internasjonale rødlista over truede arter. Dette gjelder for eksempel den sterkt truede vannplanten mykt havfruegras (Najas flexilis). Konkurranse fra vasspest er mest sannsynlig grunnen til at bestanden av mykt havfruegras er betydelig redusert Steinsfjorden i Buskerud. Også den sterkt truede ferskvannskrepsen er i sterk tilbakegang i Steinsfjorden. Dette er også antatt å være et resultat av store bestander av vasspest. Fangst av ferskvannskreps har gått ned fra seks-sju tonn til to tonn i året etter at vasspest etablerte seg.

Problemvekst som danner store bestander med tette matter av planter i overflaten, er også svært sjenerende. Planten gjør det vanskelig å komme fram med båt, fiske, krepse, bade eller bruke vannet på andre måter.

Arbeid for å hindre spredning

Spredning av vasspest til nye områder er hovedsakelig forårsaket av menneskelig aktivitet. Viktige spredningsmåter er trolig flytting av fiskeredskap, båter og fiske- og krepseutsettinger. Små plantedeler gir opphav til nye planter. Brukt fiskeredskap og annet utstyr må derfor alltid vaskes og tørkes grundig før det brukes i nye områder.

I Norge er det nå forbudt med import, omsetning, utsetting og hold av vasspest og smal vasspest.

Aktuelle lover


Publisert: 05.10.2016 10:18:24
Sist endret: 15.11.2016 15:13