Åpen dialog med innbyggere

I en tid der digital kommunikasjon blir stadig viktigere, tester kommunen nye skritt for å skape åpenhet og engasjement blant innbyggerne. Prosjektavdelingen har nylig gjennomført en vellykket spørretime på Gjerdrumsportalen på Facebook, som har fått positiv respons og evalueringer som peker mot gjentagelse.

Sist oppdatert: 15.01.2024 10:52 | Publisert: 10.01.2024 09:14:34

Spørretimen kan leses i sin helhet på facebook. Du må logge inn på FB.

Den digitale spørretimen ble arrangert for å gi innbyggerne en direkte kanal for å stille spørsmål og få svar på aktuelle temaer. Vi valgte denne gang å benytte Facebook-gruppen «Gjerdrumsportalen» til dette da mange av bygdas engasjerte innbyggere følger gruppen. Dette ga mulighet for interaktiv kommunikasjon i sanntid, og innbyggerne kunne delta fra sine egne hjem eller arbeidsplasser. I tillegg ble det i forkant informert om at prosjektavdelingen også svarer spørsmål som kommer inn til postmottak for å sikre alle en mulighet til å få sine spørsmål besvart. Prosjektavdelingen i Gjerdrum kommune ser på evalueringene som en indikasjon på at slike initiativer er viktige og bør gjentas. Ved fremtidige spørretimer vil kommunen vurdere å også stille med andre ledere slik at vi kan besvare et bredere spekter av spørsmål dersom det er ønskelig.

Under ser du oppsummering av spørsmål og svar som ble stilt til kommunen:

Svømmehall

Hvorfor bygges det ikke svømmehall i forbindelse med den nye flerbrukshallen?

Svar fra kommunen:

Takk for spørsmål. Vi følger vedtaket som sier at vi skal ha en flerbrukshall og tilrettelegge for / avsette plass til svømmehall. Der gjøres det ingen dypdykk i svømmehall eller kostnader forbundet med dette, men det er tegnet inn slik at vi ser arealene som kan komme senere. Økonomisk belastning både i investeringen og i driftsfasen har veid tungt i argumentene her, da det ville krevd relativt tøffe prioriteringer å få til dette i samme runde som flerbrukshallen for øvrig uten å sette kommunen i en krevende økonomisk situasjon. Barna får den svømmeopplæringen de har krav på i andre svømmehaller selv om vi gjerne skulle løst dette i Gjerdrum 🙂

Bane og hallkapasitet under anleggsfasen for ny flerbrukshall

Vet du hva som vil bli tilbudet ifht treningssteder i byggefasen mtp fjerning av kunstgresset?

Er det sikret gode løsninger for dette i byggefasen?

Svar fra kommunen:

Jeg har lovet at vi skal sørge for tilsvarende bane- og hallkapasitet, tett på Ask, i hele anleggsfasen. Konkret så ser det ut som om vi må ty til en midlertidig kunstgressbane for å "løse" Oppvekstjordet. Dette vil trolig være på grusbanen på Gjerdrum barneskole med noen paviljonger for garderobe/fasiliteter. Jeg holder likevel døren litt på gløtt for at vi finner enda bedre løsninger på Oppvekstjordet som gjør at vi kan spare oss mange millioner for en midlertidig bane.

Hallen blir stående inntil ny er på plass og klar.

Relatert oppfølgingsspørsmål er "Hvorfor ikke bygge de nye banene på Oppvekstjordet før dere river den gamle?" - vi ser store fordeler av å senke terrenget der dagens bane ligger og tilføre disse massene lenger ned mot Fjellinna for å ikke ha en så bratt tomt samtidig som vi opprettholder massebalansen.

Kommentar fra innbygger:

Hva legger du i «tilsvarende banekapasitet»?

Fotball spilles året rundt, og et tilbud uten undervarme vil nærmest være å legge ned tilbudet fotballspillere har i kommunen i dag.

For meg betyr «tilsvarende banekapasitet» at det blir lagt til rette for en bane som opprettholder tilbudet om å spille fotball året rundt, samt et garderobeanlegg og et klubbhus som ivaretar og bygger kultur og miljø for barn, unge og voksne.

Vil en midlertidig bane ved barneskolen bli lagt MIDLERTIDIG MED UNDERVARME?

Siden banekapasiteten allerede er sprengt og at en midlertidig bane høres svært kostbart ut; hva med en løsning med en bane et sted hvor man kan bytte ut «midlertidig» med «permanent»?

Svar fra kommunen:

Vi deler definisjon på hva jeg legger i tilsvarende banekapasitet. At det kan sparkes like mye ball året rundt, og at vi har tilknyttede fasiliteter for kultur og miljø.

Svaret på det siste spørsmålet - ja dette er et svært kostbart midlertidig tilbud. Det blir ikke billigere om vi gjør det permanent. Å ha dagens barneskoletomt som et permanent alternativ er svært dyrt (dette er en sentrumstomt som er tenkt solgt og som inngår i finansieringen av Oppvekstjordet). Jeg kjenner ikke til steder hvor vi kan etablere et slikt permanent alternativ som ikke samtidig enten koster veldig mye, har høy prosjektrisiko (grunnerverv, omregulering) og/eller som permanent vil stykke opp fotballbaneanlegget i bygda på en uhensiktsmessig måte for all fremtid.

Brukerinvolvering i behovsfase for ny flerbrukshall

Har alle de 10 registrerte idrettslagene i Gjerdrum blitt invitert til å melde behov/ønsker for lokaler i flerbrukshallen?

Svar fra kommunen:

I praksis så har hele bygda blitt invitert til å melde sine behov, i flere runder. Først i 2017-2018 ble det kjørt en behovskartlegging. Ettersom denne var et par år gammel ved nytt vedtak sept. 2020 valgte prosjektleder å gå ut på ny med invitasjon der alle kunne melde inn sine behov, innspillene ble mottatt, men ikke behandlet før 2023 pga skredet. Nå i høst har vi i tillegg gått ut med en begrenset interessenthøring der blant andre Idrettsrådet er invitert til å gi sine innspill - her har vi fått innspill fra dere som behandles videre.

Kommentar:

Etter mitt syn hadde det vært mer ryddig om kommunen hadde sendt en invitasjon direkte til alle de registrerte idrettslagene, slik at alle hadde mulighet til å melde sine behov/ønsker. Kommunen har kontaktinfo til samtlige idrettslag, og det hadde bare kostet en epost direkte til hver av lagene. Flerbrukshallen skal vel være et tilbud til alle idretter, ikke bare de tradisjonelle hallidrettene?

Svar fra kommunen:

Kan være enig i at det hadde vært en god idé, men nå ble det ikke gjort slik denne gangen. At vi har gått enda bredere ut med invitasjon til hele bygda har jo også åpnet for at nye idretter som foreløpig ikke er registrert kunne ha vokst frem med lokaler i hallen.

Kommentar:

Tidlig kartlegging av brukernes behov er den beste måten for å unngå senere ønsker om endringer i et prosjekt. Mange av idrettslagene har f.eks. ikke egne klubbhus. Kanskje de trenger et enkelt kontor og arkiv? Risikoen med den begrensede prosessen som kommunen har gjennomført, er at slike behov ikke blir registrert. Det er ikke for sent før byggekontrakten er signert.

Svar fra kommunen:

Prosessene som har vært gjennomført har som jeg har svart tidligere ikke vært begrenset i det hele tatt.

Kommentar:

Her er det nok ulike erfaringer, men vi avslutter diskusjonen her.

Innspill om lokale navn

Hei! Og takk for supert tiltak. Jeg har bare et innspill (eller ønske!): Når adm. (og politiske partier i sine valgprogrammer) beskriver prosjekter på f.eks Oppvekstjordet eller ved gamle Rimi-bygget så er det nok en del nye innflyttere som ikke aner hvor dette er. Så bli gjerne mer konkrete på hvor områdene ligger av hensyn til nye innbyggere slik at det er mulig å henge med på planene for kommunen.

Svar fra kommunen:

Ingen dum idé, men dette faller et godt stykke utenfor mitt ansvarsområde

Raumergården

Hei, jeg lurer på hva det gamle Raumergården hotell skal brukes til? Hadde det ikke vært en ide med omsorgsboliger der? Fint og flatt uteområde, står allerede der og kan omgjøres relativt hurtig, samt nærhet til sentrum?

Trist at de eldre må vente i årevis på tryggheten og trivselen det gir å få bo sammen i omsorgsboliger, slik de hadde før raset!

Svar fra kommunen:

Dette er en privat eiendom så her kan jeg dessverre ikke svare deg.

Erfaringsmessig så er ombygging til nye formål ganske krevende. Eksempelvis vil vi da utløse nye krav til heier og rullestolnavigering som krever mye areal, dørbredder osv. sammenlignet med kravene som gjaldt da Raumergården ble bygget

Rundkjøring Belstadsvingen

Hei, veldig flott initiativ å gå i åpen dialog med innbyggerne. Jeg lurer på hvorfor det skal lages en rundkjøring i Belstadsvingen, dersom det ikke blir avlastningsvei via Nystulia? Jeg har sett på skissene, og rundkjøringen ser ganske voldsom ut (hevet over bakkeplan etc) Må bli kostbart, og ikke helt nødvendig?

Svar fra kommunen:

Det enkle (men kanskje dumme?) svaret er at vi følger vedtak og avtalene til grunn for FIAS som har beskrevet dette tiltaket. Kryssløsningen er (med eller uten omkjøringstrafikk) uoversiktlig, og vi mener trafikksikerheten vil bedres med rundkjøringen.

Det kan også hende vi får omkjøringsalternativer i denne rundkjøringen, men det er fremdeles på tegnebrettet. Du kan lese mer om det her

Mobilitet vedr. omsorgsboligprosjekt i Gjerivegen 18

Hvor mange beboere skal omsorgsboligprosjektet i Gjerivegen 18 dekke? Og hvordan skal kommunen dekke transport til og fra et bygg uten kollektiv tilknytning?

Svar fra kommunen:

Takk for spørsmål! Prosjektet er planlagt for 8 beboere da det er det vi har fått forhåndstilsagn til fra Husbanken som vi er avhengige av for finansieringen. Vi jobber med å "utfordre" det nå i planleggingsfasen da vi gjerne vil ha 10-12 beboere som ville fungert mye bedre for kommunens samlede tilbud. Det er sentrumsnært og tomten er mer enn stor nok til et godt tilbud der.

Ang. transport så har ikke jeg svaret da det ligger utenfor mine ansvarsområder

Kommentar:

Hvem kan svare på vurderingene rundt transport behovet?

Svar fra kommunen:

Da må du sende til postmottak, det er HMO som vil håndtere driften av dette når vi kommer så langt. De har nok heller ikke planene klare for denne fasen.

For øvrig forankrer vi prosjektet godt med Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne, og har fått utnevnt prosjektrepresentanter for dette prosjektet som vi skal sparre med.

Tilbudet for transport vil også avhenge av funksjonsnivået på beboerne som skal inn her. Mange vil klare å gå de rundt 500 meterne fra bussterminalen, mens andre trenger mer skreddersydde tilbud.

Kommentar:

Pr dd er det kun rute 405 som bruker kort tid tur/retur Ask/Olstaddalen (bussholdeplassen du nevnte). Men den bussen går ikke så ofte. - Grunnen til at jeg spurte om kollektivtilbud er at på en omsorgsbolig vil det også være ansatte og besøkende. Satser på at kommunen kan påvirke Ruter ved å informere dem om utviklingen i Gjerdrum.

Kloakk- og vannrør i Fjellinna/Nystulia

1. Hva skjer med kloakk- og vannrøret som krysser Fjellinja og går igjennom Nystulia?

2. Hva skjer videre med boligene som kommunen overtok i Nystulia?

Svar fra kommunen 1:

Ny pumpeledning er nå etablert fra pumpestasjon i Nystulia og opp til dropptank ved rundkjøringen ved helsehuset. Denne skal settes i drift når MIRA får all nødvendig automatikk og sammenkoblinger i orden ved dropptanken. Dette arbeidet er ikke helt ferdigstilt enda, men det går ikke så lang tid før dette er utført. 

Den midlertidige løsningen vil deretter bli fjernet, dette er avklart med MIRA og Nordby maskin skal bistå oss med å gjøre det.

Når det gjelder vannledningen så er denne erstattet for ca. ett år siden slik at der er vi på permanent løsning i dag.

Den eksisterende kloakkledningen vil gå til gjenbruk i kommunen i andre prosjekter i tiden fremover.

Svar fra kommunen 2:

Vi i prosjektavdelingen har vært ansvarlig for erverv, sikring og reparasjoner på disse boligene, men bruken er overlatt til andre på huset. Det er planlagt at deler av disse skal brukes til flyktninger som vi har forpliktet oss til mottak av. 

Brokonstruksjon over Nydammen

Plan- og bygningssjefen har tidligere lovet at kommunen skal bygge opp igjen brua over Nydammen/Tistilbekken på gangveien fra Nystulia til Brådalsvegen. Kan du antyde når dette vil bli gjort?

Svar fra kommunen:

Foreslår at vi tar denne diskusjonen rundt dette i møte vi har berammet på nyåret hvor også politisk ledelse er representert.

Parkeringshus i sentrum

Hvorfor kan det ikke bygges et parkeringshus slik at parkeringen mellom Rema 1000 og Exstra opphører og det isteden kan etableres grønt areal. Er jo nesten ikke grønne lunger i Gjerdrum bare asfalt og parkeringsplasser. Takk for åpen kommunikasjon, fint tiltak.

Svar fra kommunen:

Her er vi utenfor mitt ansvarsområde, men jeg forventer at trafikkhåndtering inkl. parkering blir et ganske viktig tema i kommende rullering av planverket for kommunen og sentrum. Det er mange hensyn å ta.

Fremdrift for flerbrukshall-prosjektet

Når settes spaden i jorda for flerbrukshallen og når skal den være ferdig?

Er det planlagt et treningsrom/styrkerom i forbindelse med hallen? Og stort nok/mange nok møterom?

Svar fra kommunen:

Det avhenger litt av hvordan vi organiserer prosjekt(ene) på Oppvekstjordet, spesifikt om skole/idrett kjøres i parallell eller sekvensielt. Spaden i jorda andre halvdel 2025, og ferdigstilling sent 2027 er det mest presise jeg får gitt nå. 

Det er satt opp 60kvm til styrkerom i hallen.

Det er satt av noen møterom/sosiale soner etc. som kan brukes. Her tror jeg også på en større sambruk med barneskolen som kommer på samme sted kan være med på å løse behovet. Idrettens behov for møterom faller stort sett på andre tider enn skolens behov - her kan vi være smarte.

Kommentar:

Håper virkelig det starter og blir ferdig før. Kapasiteten er sprengt  Skulle også ønske at det ble bygget tre flater med en gang. Behovet er der allerede.

Svar fra kommunen:

Vi i administrasjonen ivrer veldig etter å komme i gang også! Noe særlig før er det vanskelig å se for seg dessverre samme hvordan jeg "stokker kortene". En del prosesser vi må gjennom, og området må detaljreguleres

Kommentar:

Ja, skjønner det, men den skulle egentlig stått ferdig i 2020 eller noe, så mye må da vel være gjort…?

Svar fra kommunen:

Prosjektet er dessverre ikke så "modent" som man kanskje skulle tro gitt hvor lang historikken her er. Det har tilkommet nye funksjoner i flerbrukshallen senest i maii år, i tillegg skal Oppvekstjordet nå løse flere funksjoner enn det vedtak før skredet tok inn over seg. Vi er avhengig av en helhetlig løsning for overvann og mobilitet, barnehage har kommet inn og i tillegg er det oppsider i sambruk og energiløsninger.

Støyvegg i sentrum

Mitt ønske er at det kommer støyvegg her jeg bor langs veien ved bensinstasjon. Det er vanskelig å være ute foran boligen mot veien. Det er blitt mye mer støy. I rush tiden er det helt håpløst. Har sendt tidligere epost til kommunen at det burde være støyvegg langs veien. 
Trafikken har økt utrolig mye de siste årene... 
Har også snakket med flere naboer. Vi merker det godt her vi bor, all støyen fra trafikken. Har aldri fått noe tilbakemelding fra kommunen. Kanskje jeg får høre noe denne gangen?

Svar fra kommunen:

Dette er dessverre utenfor mitt ansvarsområde, så det er ikke bare-bare å gi deg et godt svar. Jeg forstår at dere merker godt til støyen der dere bor.

Fv. 120 og Brådalsgutua er begge fylkesveier, så det er Viken (snart Akershus) og Vegvesenet som eier «ansvaret» for trafikken med tilhørende her. Foreslår derfor at du tar kontakt med de.

Samtidig kan jeg si at trafikksituasjonen i Ask er et aktuelt tema som jeg vet politikerne ønsker se tiltak for i kommende rullering av samfunnsplanen til kommunen. Denne rulleringen vil starte tidlig neste år, så kanskje du også kan spille inn ditt ønske i høringsrundene av denne planen. Da ville jeg rådet deg til å «gå sammen» med naboer langs veien slik at dere har litt mer slagkraft bak signaturen deres.

Avlastningsvei fra Brådalsveien, gjennom Nystulia og koplig RV 120

Rett før raset skulle man sette i gang og lage en avlastningsvei fra Brådalsveien, gjennom Nystulia og kopling RV 120.  

Etter raset har man konkludert at denne traséen ikke blir bygget. Føler at prosess her har helt stoppet helt opp. Jeg bor i Brådalsgutua 35. Det er nå over 5000 biler som passerer 2 m fra min husvegg. Støyen er svært økende, og det er aldri noen form for fartskontroller av veien. Lurer på om man har et prosjekt for hvor man skal lage en ny avlastingsvei og hvor man er i denne prosessen? Vet at dette også er en fylkeskommunal problemstilling men kommunen hat også et ansvar her, da utbyggere allerede har betalt for en avlastingsvei.

Skulle likt å vite hva som skjer her. Videre at at det haster for oss som beboere langs veien Tålmodigheten er tynnslitt når det gjelder dette prosjektet!

Svar fra kommunen

Det er riktig som du sier at den planlagte omkjøringsveien ble stoppe når skredet gikk, og kommunestyret stemte også for konseptet uten Fjellinna. Vi har sett på mulige omkjøringsveier i et mulighetsstudiet og dette tas videre inn i rullering av samfunnsplanen. Du kan lese mer i denne saken.

Med andre ord er det altså et stykke frem til vi ser noen endring her, dessverre.

Som et magert plaster på såret så er rundkjøringen i overgangen Fjellvegen/Brådalsgutua fremdeles planlagt gjennomført, og dette arbeidet går fremover. Den vil i det minste senke hastigheten til bilister i området. I tillegg vil  det i forbindelse med Oppvekstjordet etableres en vei fra Fjellinna til Vestlinna som potensielt kan ta unna noe av trafikken fra foreldre som skal hente/levere på skole/idrett i området.

Kunnskapsbroen

Svevebruproskjektet ? Ser det er satt opp merker for svevebru, lurer på om det jobbes fortsatt med denne brua da den ikke ønskes overhode av oss i Nystulia. Hvis denne svevebrua må bygges, hvorfor kan den ikke bygges lenger ned i raset. 

Svar fra kommunen: 

Park-prosjektet, inkludert bro, er en del av mitt ansvarsområde. Konkret er broen satt på hold i påvente av utvikling i minnestedsprosessen, så blir det fremmet for kommunestyret når vi har kommet lenger der. Vi forstår at flere naboer er kritiske til installasjonen, og det vil bli opp til politikerne våre å avveie fordeler og ulemper.

Broen er tenkt i «Generasjonsparken» for å binde sammen dette sentrale området, og det er flere funksjoner den søker å løse der. Å flytte den lenger ned i raset vil ikke gi de samme kvalitetene. Jeg klipper inn noen notater ang. bro som vi fra et faglig perspektiv har tatt med inn og presentert for kommunestyret:

  • Noen faglige argumenter for hvorfor broen «ble til» i prosjekteringen 
  • Broen er et identitetsbyggende for bygda og et skjæringspunkt mellom det urbane og det landlige fra sentrum og ut. Identitetsbygging var sentralt i Veien Videre. 
  • Den er tilpasset skålformen som ble formet av skredet, og komplementerer sånn sett landskapet. Videre er det et symbolsk element at den er lagt i høyde med gammelt terreng for å illustrere volumet fra raset. 
  • Den er hevet, og laget som «omvei», for at de som ikke ønsker å oppsøke informasjonen kan unngå den. 
  • Ved at den er formet som en bro, og ikke et «stupetårn» som tidligere så oppleves den mer naturlig som en del av sti- og turnettet i parken. 
  • Som et utkikkspunkt for parken fungerer den godt som et navigerende element. Først kan man få utsikten, og siden bruke broen som et landemerke når man går rundt i naturparken. 
  • Konstruksjonen er viktig som et organiserende element av Generasjonsparken – den stykker opp området og skaper «rom» for de ulike aktivitetene slik at de ikke oppleves å skli over i hverandre. 
  • Vi har et ansvar for å tilrettelegge for kunnskapsformidling. Eksempelvis besøk av skoleklasser eller forskere som skal lære om grunnforhold, sikringsarbeidene osv.
Ny barneskole

Planlegges det å bygge en ny barneskole som skal erstatte de to skolene vi har?

Svar fra kommunen:

Vi ser på dette i forbindelse med arbeidet som gjøres på oppvekstjordet. Vi er nå i konseptfasen og der er det 3 alternativer vi ser på for skolen. Det er enten nullalternativet som er fortsatt i drift i eksisterende skolebygg med oppgradering/vedlikehold deretter. Alterantiv 2 er en erstatning for Gjerdrum barneskole, og det siste alternativet er en sammenslåing av skolene våre til en større på oppvekstjordet.

Det fremmes for politikere for beslutning til våren.

Kommentar:

Jeg håper barnas/elevens skolesituasjon vil være en viktig faktor i avgjørelsen!

Bolig, forretning og kontor på oppvekstjordet

Hvilken prosess og hva slags tidsramme har dere fastlagt for bebygging av arealene for bolig/næring, og hvilken parkeringsfunksjoner skal hele området ha, og hvor? Spørsmålet gjelder område som er regulert til bolig/næring der idrettshallen står i dag.

Svar fra kommunen:

P.t er ikke område regulert til bolig, forretning og kontor (B/F/K), men det er et forslag vi har i mulighetsstudie for området. Tanken er da å "flytte" et annet (B/F/K)-område til der hallen ligger i dag. Bakgrunnen for det valget er å få det tettere på sentrum.

En mulighet som har vært foreslått konkret her er innregulering av et underjordisk P-hus som kan dekke "sentrumsbehovet", dekke beboerparkeringer for blokken, dekke skole/idretts behov, potensielt pendlerparkering mm. Muligens også åpne for at øvrig sentrumsparkering tas noe ned for å frigjøre plass til grønne lommer.

Dette er foreløpig på tegnebrettet og ikke en vedtatt regulering.

Hva som kommer oppå terreng er for tidlig å si, og det avhenger både av kommende sentrumsplan og hva utbyggere vil være med på.

Sykkel og gangvei til skedsmokorset

Jeg lurer på når sykkel og gangvei fra Gjerdrum til Skedsmokorset skal stå ferdig. Sist jeg s å noe angående dette, så skulle det være klart våren 2024. Siden det har jeg ikke sett noe angående dette.

Svar fra kommunen:

Her må jeg melde pass. Dette prosjektet tilhører ikke min avdeling eller Gjerdrum kommune, det tilhører Viken/Akershus. 

Driftskostander for parken

Veldig fint tiltak med denne dialogmuligheten! Hvilke årlige driftskostander  er beregnet for hele parken som nå anlegges i skredområdet?

Svar fra kommunen:

Driftskostandene er det ikke jeg på prosjekt-siden som holder i, og det vil avhenge litt av hva som realiseres i praken og hvordan driftsmodellen vil bli. Forstår at dette kanskje er et litt vel "enkelt" og unnskyldende svar, men det er der vi står i dag. De første årene vil det være mer driftskostander forbundet med etableringsskjøtsel og vedlikehold etter sikringsarbeidene.